Gianluca Vialli var langt mer enn bare en fremragende angriper. Han var en leder, en vinner og en av de mest karismatiske italienske fotballspillerne i sin generasjon. Fra de første årene i Cremonese, via de historiske triumfene med Sampdoria og Juventus, til en helt spesiell avslutning på spillerkarrieren i Chelsea, satte Vialli sitt preg overalt han kom.
Da han den 6. januar 2023 døde bare 58 år gammel etter en lang kamp mot bukspyttkjertelkreft, mistet fotballverdenen en av sine mest respekterte personligheter.
Begynnelsen i Cremonese
Gianluca Vialli ble født i Cremona den 9. juli 1964 og startet sin profesjonelle karriere i hjembyens store klubb, Cremonese. Han debuterte for førstelaget som tenåring og utviklet seg raskt til en spiller som kunne utgjøre en forskjell.
Cremonese befant seg langt fra italiensk fotball på toppen, men Vialli var med på å løfte klubben. Først var han med på å spille Cremonese opp fra Serie C1 til Serie B, og senere ble han en viktig del av laget som sikret opprykk til Serie A.
Prestasjonene hans kunne ikke lenger gå upåaktet hen. Vialli var sterk, arbeidsom, teknisk dyktig og samtidig en naturlig målscorer. Sommeren 1984 tok karrieren et avgjørende steg da han skiftet til Sampdoria.
I Gemelli del Gol
Det var i Genova at Gianluca Vialli for alvor skrev seg inn i italiensk fotballhistorie.
Hos Sampdoria dannet han et legendarisk partnerskap med Roberto Mancini. De to angriperne ble kjent som «I Gemelli del Gol» – måltvillingene.
Vialli og Mancini var forskjellige spillertyper, men sammen fungerte de nesten perfekt. Mancini var den elegante og kreative angriperen, mens Vialli kombinerte teknikk med råstyrke, vilje og en enorm evne til å dukke opp på de riktige stedene foran mål.
Sampdoria opplevde sin historisk beste periode med de to i front.
Klubben vant flere Coppa Italia-titler og triumferte i Pokalvinnernes Europacup i 1990. Den aller største bragden kom imidlertid i sesongen 1990/91, da Sampdoria sensasjonelt ble italienske mestere for første og fortsatt eneste gang i klubbens historie.
Vialli ble samtidig toppscorer i Serie A med 19 mål.
Året etter var Sampdoria nær enda større europeisk ære. Klubben nådde finalen i Mesterholdenes Europacup på Wembley, der Barcelona vant 1-0 etter forlengelse med et mål av Ronald Koeman.
Finalen ble samtidig slutten på en epoke. Vialli forlot Sampdoria etter åtte fantastiske år.
Juventus og jakten på Europas største trofé
I 1992 skiftet Vialli til Juventus i en av tidens største italienske overganger.
Begynnelsen i Torino var ikke problemfri. Skader og varierende form gjorde at han ikke umiddelbart fikk samme betydning som han hadde hatt i Sampdoria.
Men Vialli ga aldri opp.
Han jobbet seg tilbake og ble etter hvert en sentral figur i Marcello Lippis Juventus-tropp. I 1993 vant han UEFA-cupen, og i sesongen 1994/95 sikret Juventus både det italienske mesterskapet og Coppa Italia.
Det største øyeblikket kom imidlertid i 1996.
Som Juventus-kaptein kunne Vialli løfte Champions League-trofeet etter finaleseieren over Ajax i Roma. Kampen endte 1-1 etter forlengelse, før Juventus vant straffesparkkonkurransen.
Bildet av en jublende Vialli med Champions League-pokalen ble et av de ikoniske bildene fra karrieren hans.
Oppdraget i Torino var fullført.
Kulthelt i Chelsea
Samme sommer tok Vialli en beslutning som på det tidspunktet var langt mer uvanlig for store italienske spillere enn den ville være i dag. Han reiste til England og skrev kontrakt med Chelsea.
Premier League var i voldsom utvikling, og Chelsea var i ferd med å sette sammen et internasjonalt lag med navn som Ruud Gullit, Gianfranco Zola og Roberto Di Matteo.
Vialli passet perfekt inn.
Han var allerede 32 år, men kvaliteten og vinnermentaliteten hans var intakt. Han var med på å vinne FA-cupen i 1997, og personligheten hans gjorde ham raskt populær blant klubbens tilhengere. For mange samlere fra perioden er en Chelsea fotballdrakt fra Viallis år på Stamford Bridge i dag tett forbundet med den transformasjonen klubben gjennomgikk i andre halvdel av 1990-tallet.
I februar 1998 skjedde noe helt spesielt. Ruud Gullit ble sparket, og Vialli ble utnevnt til spillende manager.
Resultatene kom umiddelbart.
Chelsea vant både Liga-cupen og Pokalvinnernes Europacup i 1998. Senere samme år beseiret London-klubben Real Madrid i UEFA Super Cup.
Vialli la opp som spiller i 1999, men fortsatte som manager. I 2000 førte han Chelsea til enda en FA-cup-triumf.
For Chelsea-fans fra perioden ble han et symbol på den nye internasjonale æraen på Stamford Bridge. En original Vialli-drakt representerer derfor ikke bare en stor angriper, men også en av de mest fascinerende periodene i klubbens moderne historie.
En tragisk avslutning
Etter fotballkarrieren jobbet Vialli blant annet som ekspert og senere tett sammen med sin gamle angrepsmakker Roberto Mancini med det italienske landslaget.
Historien deres fikk nesten en eventyrlig avslutning ved EM i 2021.
Mancini var landslagstrener, mens Vialli var en viktig del av staben rundt laget. Italia gikk hele veien og beseiret England på Wembley i finalen.
Bildene av Mancini og Vialli som omfavnet hverandre etter seieren, gikk verden rundt. De to gamle måltvillingene fra Sampdoria sto igjen sammen på toppen av europeisk fotball – denne gangen mer enn 30 år etter deres første store triumfer.
Men Vialli kjempet samtidig en langt viktigere kamp.
I 2017 ble han diagnostisert med bukspyttkjertelkreft. Han fortalte senere åpent om sykdommen og behandlingene han gjennomgikk. I en periode så det ut til at sykdommen var under kontroll, men kreften kom tilbake.
I desember 2022 måtte han trekke seg fra sin rolle rundt det italienske landslaget for å konsentrere seg om helsen sin.
Den 6. januar 2023 kom den tragiske meldingen.
Gianluca Vialli var død i London, 58 år gammel.
Reaksjonene viste hvor stor en personlighet fotballverdenen hadde mistet. Hyllester kom fra Cremona, Genova, Torino og London – fra tidligere lagkamerater, motstandere, klubber og tusenvis av fans.
Viallis karriere hadde brakt ham hele veien fra de lavere italienske divisjonene med Cremonese til toppen av europeisk fotball med Sampdoria, Juventus og Chelsea.
Men kanskje forteller reaksjonene etter hans død enda mer om Gianluca Vialli enn hans mange mål og trofeer.
Han ble husket som en fotballspiller i verdensklasse.
Som en leder.
Som en gentleman.
Og som den ene halvdelen av I Gemelli del Gol, som aldri vil bli glemt.
